Syke, syke ting

Hei hå.


Ok, nå skulle jeg egentlig skrive masse fint om June og Andreas, men siden jeg nettop leste det siste (eller var det nest siste) blogginnlegget til Alma, og siden jeg er litt trøtt, er jeg klar for en utfordring:

Hvorfor blogger egentlig du?


Alma skrev stort sett om at hun ville vise verden at hun ikke aner hvordan "annerledes" skrives. Jeg, derimot, sliter litt med å svare. Vel, begynnelsen, da jeg drev med litt undergrunnsblogging under pseudonymet "hanzemann", var det for oppmerksomhetens skyld. Jeg gikk i niende, var narcissistisk som faen, og tenkte at verden ville vite hva jeg hadde på hjertet.

Mens jeg blogget som "hanzemann"(sikkert ingensom skjønte hvem jeg var), hadde jeg en liten kategori som het "Syke, syke ting". Der skrev jeg om diverse rare ting jeg kom over, og begynte med noe så pretensiøst som Milgrameksperimentet. Jeg var en smart, obnoxious, selvopptatt liten fjortenåring. Og jeg likte det.

Etter en stund ble jeg lei av blogging, og gav meg. Så, etter relativt lite tid, startet jeg denne bloggen du sitter og leser med dine egne øyne nå. Jepp, du leser noe historisk, lille pike/gutt.

Uansett, poenget er at min blogging tok utgangspunkt i pompøsitet, i at jeg innbilte meg at folk var interesserte i hva jeg hadde på hjertet. Jeg blogget fordi jeg ville at folk skulle lese det, og trodde at det var nok å skrive tilfeldige ting om meg selv. Jeg var ung og naiv.

Nå, derimot, er det en mer komplisert affære... Før det første, jeg blogger for min egen del, ikke andres. Jeg blogger fordi jeg aldri har ført noen dagbok, men likevel liker å få litt system på tankene. Du skjønner, jeg har en del rare tanker, og veldig, veldig store tanker, og tanker som er så store og leie og dumme at det virker som om det ikke er plass til mer enn det og at det er trangt og at jeg vil ut før det er for seint, og da er det greit å få det ned på... Å si at man får det ned på papir blir litt dumt, men du skjønner tegninga.



Bare ett random bilde av meg og Mari, siden det ble litt mye tekst nå.


Hvor var jeg? Åja, jo, nå virkerdet kanskje som om jeg er litt negativ og litt... Jeg vet ikke, men det er jeg ikke. Tror jeg. Nei, egentlig er jeg en håpløs naiv optimist som ikke egentlig synes at livet er verdt å leve, men som kan nå ta å gjøre det beste ut av det når en først er i gang. Jeg er ikke suicidal. I hvert fall ikke veldig.

Ok, dette ble selvsentrert, men ok, jeg sender stafettpinnen videre, hvorfor blogger du? Skriv om dette, og dersom du ikke vet om jeg leser bloggen din, skriv en kommentar med en link eller noe.

Jeg føler at jeg burde beklage dette litt rare innlegget, men jeg er trøtt. Jeg tror jeg skriver mer når jeg er trøtt enn ellers, så det går opp i opp. Tror jeg.



Alma. Sånn at jeg har begge jeg skrev om før, liksom.

Nok en gang, jeg beklager.


Hold linja, Kosmonauter.

Hey y'all.


Dette går ikke an. Jeg kan ikke bare komme her og love at alt skal bli kjærleik og solskinn, masse blogging og kos med stor K, for så å ikke skrive på nesten en uke. Jeg skammer meg.


Uansett, jeg var j så... lur at jeg skrev en lsiteover ting som skullemed neste gang. Sjakktrekk, Hans. Jeg tror nesten jeg får ta det over flere innlegg, ordijeg har rett og slett ikke tideller ressusrser til slike kjempelange inlegg lenger. Såh. Da tar man ett punkt, og man begynner da for ordens skyldmed det første.


Dere som kan lese og som har fulgt med på denne bloggen vet jo at jeg lovte å presentere noen jenter jeg rett og slett er veldig glad i, men så begynner folk å klage.Og da gjør vi det slik: Nå skriver jeg om de jeg skulle skrive om, og så får heller de som føler seg utelatt sende en forespørsel eller noe. That work out with you guys? Som om dere har noe valg.


Mari: Mari Nerhus er en over gjennomsnittet kul jente. Hun spiller litt trommer, hører på tøffmusikk, og har en omgangskrets på størrelse med folketallet i Liechtenstein. OG, hun var min første offisielle kjæreste. Nå kan jo det diskuteres, i og med at vi var sammen i ett par uker, og møttes en to-tre ganger i løpet av dem. Uansett, Mari, jeg setter meget pris på ditt selskap. For ikke å snakke om alle jeg harblitt kjent med via deg, herregud!



Alma: Alma Emilie Ettellerannet Tuastad er ganske kul hun også, og hun er en jente de aller, aller fleste vile slitt med å ikke bli glad i. Hun spiller gitar OG SYNGER, hun har latt meg (les: tvunget meg) til å lese alle hunger games-bøkene i løpet av en ukes tid, og det er kult, for jeg liker bøker, nemlig. Hun var min andre offisielle kjæreste, men det var hakket mer seriøst. Desverre er hun ett fyllesvin som knapt tilbringer ett våkent øyeblikk i våken tilstand edru, men det kan jo hende at vi ike ville satt like stor pris på en uberuset Alma? Det gjenstår å se. Hun fortjener uansett kred for å ha gitt meg verdens aller, aller beste album til jul.


To fine jenter der, altså. Bedre skal du lete lenge etter.


Hold linja, Komsonauter

Hei igjen.

Lenge siden sist, står til? Vel, jeg og wordpress har... skilt lag. Ok, eg skal ikke pynte for mye på det, jeg kommer krypende tilbake. Vil dere ta imot meg?

Dere har vel ikke noe valg, når jeg tenker meg om.

Så hva skjer (her går jeg ut ifra at dere har fulgt med på wordpress. Hvis ikke, sjekk tidligere innlegg for link)?

Jo, for det første har jeg fått billetter til ROGER WATERS MOTHERFUCKER! Han skal fremføre hele The Wall i sin helhet, og det kommer til å bli magisk. Det er jeg helt sikker på.

Uansett, som de fleste nok har fått med seg, har jeg begynt på Langhaugen VGS, på musikklinjen. Det er awesome, seriøst, jeg har lært dritmye. OG, jeg henger ikke så sinnsykt etter de andre som jeg hadde trodd, surprise, surprise. Men herregud, det er så fete folk der! Og tingen er at alle de på almenn og danselinjen ser på oss som freaks, så det blir veldig sånn samhold inad i musikkklassen. Luvit to death.

En annen ting, i og med at jeg er stor nå, og går påvideregående, har jeg fått meg skolePC. Til åbegynne med hatet jeg den, men så fant jeg ut noe sykt deilig noe: PgUp- og PgDntasten er rett ved tastaturet. La det være kjent, JEG ELSKER DENNE DATAMASKINEN!

Det eneste jeg misliker er at det er litt knastefjøl (les: tastatur), blant annet mellomromstasten er dårlig. Så bear with me for trykkleif.

På detforlater jeg nå dere. Men før jeg går, skal derefå en smakebit på neste innlegg!

I neste episode av Syke, Syke Ting:

-Presentasjoner av to av mine favorittjenter: Mari og Alma

-Presentasjon av min spansklærer

-Forhåpentligvis nytt design

-Quasifilosofiske utsagn



Dette



Og dette.

Hold linja, Kosmonauter.

Hei igjen.

Jeg bytter domene til wordpress. Min nye blogg kan finnes på sothisonetimethisgirlkissedme.wordpress.com/, dersom det skulle være interresant å fortsette å følge mine navlebeskuelser. Og nei, jeg aner virkelig ikke hvordan interresant egentlig staves. Og det kan ta et par dager før det kommer innlegg der.

Såeh, takk for turen, blogg.no. Kos deg videre, men her må nok våre veier skilles. Jeg føler egentlig at vi har vokost fra hverandre.



Og btw, jeg kommer ikke til å slette tidligere innlegg, ikke med det første iaffal. Jeg føler liksom at denne bloggen har vært som en internettdagbok, men at det er som en tatovering. Når en først poster noe på internett, skal en stå for det seinere liksom. Vi får se. Ikke bli altfor lei dere dersom dere kikker innom en dag og så er alt borte.

Adjø.

Hiya folks.

Today, I'm going to be incredibly original. You guessed it - this post will be entirely in English. Also, I will write this entire post without looking at the keyboard. This seemed like a pretty good idea for about six seconds, until I realized that doing so would take hours. Therefore, I shall now look at the keyboard. Aah, bliss.

So anyway, I pretty much fucked up the audition for Langhaugen. I was extremely nervous, and managed to let it slip that I can not read notes. Mistaaaaaaake. No matter, I will probably make it on grades only. Still, that did put my mood in a bit of a pickle.

On a brighter note, rock 12-24 was fun. We played, did our thang, hung out, you know, kid stuff. Anyway, I think I managed to bury the hatchet with my former bandmates, which is something of a relief.

Anyway, I think I overuse the word "anyway". But it is such a delicious word, and old habits die hard.

Also, I've thought about it, and come to terms with the fact that love sucks. Now how original a thought isn't that?

No matter, no matter. I considered moving my blog to wordpress or tumblr, because there are so many kids with the same horrible, horrible blog about clothes or make-up. I believe that this is not such a big problem at these other sites, but then again, I have no way of telling. Just a hunch, I guess.

But I probably won't. You see, I dislike doing anything for the sole purpose of doing it. It would be unchill, and the motto of my life is "I chill, therefore I am". Not really. However, I'm juuuuust lazy enough not to do things that do not  serve an actual purpose. Besides, I'm just getting the hang og blogg.no, with html and widgets and all that jazz. I guess in the end I'll just have to tolerate those (in my opinion) cancerous pimples on the interweb's arse.

Oh. My. God. There is a HUGE fly-thingy approximately 20 centimetres from my left ear. I have a severe case of insectophobia, so that is not very much fun. A small glimpse into the inner reaches on my mind, there. You're welcome.



So long, fellow cosmonauts. Good night, and good luck.

Hoy thar.

Hva skjer? Eller, som vi sier i min lille hjembygd, Bergen: Kadde gåri?

Jeg for min del ble akkurat ferdig med mattetentamen. Eller, akkurat, det var i går, men litt kunstnerisk frihet tillater jeg meg. Uansett, det var relativt piece of caek, og mattelærer'n vår, Dagfinn, sier at hvis jeg får en noenlunde klar sekser på tentamen får jeg sekser på karakterkortet, noe som er mer eller mindre avgjørende for snittet mitt.

Ooh, mens vi er inne på skoleting: I morgen har jeg prøvespilling til Langhaugen. Jeg friker uuuuut....



Jeg håper virkelig det går bra. Jeg har veldig, veldig, veldigveldigveldigveldigveldigveldigveldig lyst til å begynne på Langhaugen. Asså, det eneste reelle alternativet i Bergen med musikklinje er BPG. Men jeg ville heller ha begynt på Odda vidaregåande skule enn privatskole, bare så det er sagt. Ikke at det er noe i veien med Odda.

Nå er det bare en uke til jeg har bursdag. Den 23. april blir Hansemann seksten år gammel. Woohoo liksom. Jeg ønsker meg to ting, egentlig:



En sånn boks med alt Monty Python har laget. Gåsehud.

Enhjulsykkel, altså. Jeg har nemlig bestemt meg for å bli insane in the membrane on a paper plane on the way to Spain with a coffee stain flink til sirkusting. Jeg kan allerede Devil Sticks relativt bra (gidder ikke poste bilde, søk på internett hvis du er nysgjerrig), og jeg har kjøpt meg sånne sjongleringsballer. Så det så.

Men jeg tror egentlig ikke jeg får noen deler. Litt fordi de er dyre, litt fordi jeg ikke har sagt fra til noen at jeg vil ha det. Hmm...

Uansett, jeg runder av her. I'll see you on the dark side of the moon (with a racoon in the lagoon on a silver spoon).

Tjallabajs.

Bajs betyr bæsj på svensk. Hmm. Nok om det.

Jeg har hatt en av de beste helgene jeg har hatt noen gang, tror jeg. Først hadde jeg konsert på fredagen med Devastate of Mind, og det var bare überawesome. Pluss at det var den første gangen jeg har stått på scenen i bar overkropp, noe som var meget moro. Uansett, det var fantastisk, og stort sett gode prestasjoner fra alle som var med. Takk til Camilla Karlsen og co for ett veldig godt arrengement. Jeg husker også at det var en eller annen dude som ikke visste hva en kråkebolle var, som vi lo litt av.

Etterpå reiste jeg på klassetur på ett sted som heter Varegghytten, og det var ufattelig kozekoz. Egentlig skulle jeg stå på ski, i og med at hytten er liksom ti minutter unna Furedalen på Kvamskogen, men jeg hadde vondt i nakken etter konserten på fredag (totally worth it, tho), så jeg droppet det.

Uansett, det innebar mye chilling med den egentlig veldig kule klassen min, som jeg merker at det blir både litt greit og litt nedsig å forlate til sommeren. Vi var fem stykker som spilte vannpoker, og endte sikkert med å drikke mange lite vann hver. Ingen ga seg, og til slutt måtte vi sette strek. Vi skulle drikke ti glass vann hver (små glass), og så holde oss i ett kvarter, før vi fikk lov til å gå og pisse. Tord feiget ut fem minutter før vi andre, men jeg, Mats og Karoline er verdige vannpoker-champions.

Etterpå var vi en gjengsom skulle døgne, en gjeng som ble mindre og mindre etter hvert som det ble seinere. Det var en del moro som skjedde da, særlig når vi snakket om vannpoker, og Ageir trodde vi snakket om vannkoker, og fortalte en lang historie om noe som hadde skjedd med en vannkoker, og når vi lo fordi han hadde hørt feil, trodde han at vi syns det var morsomt, og fortalte videre, og vi lo mer, osv. Historien var egentlig ikke veldig morsom. Det var vel i grunn ikke hele denne forviklingen heller, men klokken var tre eller fire sånn ca, og vi var veldig trøtte.

På søndagen tilbrakte vi en chill ettermiddag med rydding og kortspilling i det FANTASTISKE været vi hadde. Helt serriperri, nå har det endelig blitt vår i Bergen også, og når det er så fint vær som det er nå i April, kan det godt hende at vi får en skikkelig, skikkelig fin sommer. Uansett, etter at jeg hadde vært hjemme og sett litt på South Park gikk jeg på øving. Ikke en lur idé.

Du skjønner, vi spiller sånn sint musikk, hvor det er mye brøling. Og på fredagen spilte vi en halvtimes gig. Jeg ble hes, men ikke værre enn at det gikk. På søndagen, derimot, gikk det verre. For når jeg var pittelitt ødelagt i halsen og skulle øve, gikk det ille, og nå er jeg så hes at det nesten ikke er gøy en gang. Men bare nesten.

Ellers har jeg lært av Asgeir Borgemoen at javisst - man KAN få i både pose og sekk.

Nå hører jeg på spillelisten min på Spotifaeh, "kjekke sanger". Der er det en del fint, en del tøft, og ganske mye gøy. Trykk her for å låne litt. På den spillelisten er det en del jeg har funnet, en del jeg har fått anbefalt, og noen sanger jeg har hørt og tenkt "hey - den var fin!". Det er absolutt ingen fullstendig liste, men hvis du setter den på shuffle, er det mye diggbart der. Det pleier jeg å gjøre, iaffal.

Anyway, jeg fortsetter gårsdagens spalte,

Dagens Outfit

Dagens outfit er mye det samme som i går, bare at det var ett nytt par sokker med en annen dag på, og en T-skjorte med ett bilde av ett neshorn på.



Bare i tilfelle noen ikke vet hva ett neshorn er, liksom.

Men så gjorde min veninne Mari meg obs på i dag om at min "dagens oufit"-spalte var ufullstendig. Og slikt tull skal ikke jeg ha noe av! Så her er noen tillegg:


Skoene jeg går med, Noen gore-texgreier jeg kjøpte for noen uker siden. Kostet vel rundt tusenlappen.


Boxer fra H&M kr 149,- for en trepakning. Det er forresten omtrent akkurat slik jeg ser ut når jeg har dem på, i tilfelle du lurte.

Jeg er sulten. Jeg tror jeg skal finne meg litt mat. Vi snakkes, mennesker. Stay tuned, og hvis du er blant de titalls individene som faktisk regelmessig leser bloggen min, er det bare å si ifra om det, jeg har en tendens til å bli ganske glad da.



Jeg vet ikke en gang hvorfor dette bildet får meg til å le mennåmåjegfinnemegnoeåspiseellersdørjegsådetsåhadetpåbadet.

Hej hej hallå.

Hvordan står det til, dere mennesker i verden? Jeg har bestemt meg for å starte en ny spalte, nemlig

Dagens Outfit:


Sokker, fra H&M kr 129,90,- kjøpt for ett par måneder siden, sånne som det står ukedagen på. Men jeg er så rebell at jeg ikke gidder å ha på meg riktig dag. Iblant gidder jeg ikke en gang ha samme dag på hver fot. Jeg håper dette ikke skremmer bort potensielle lesere, dere nye må vite at jeg egentlig er en grei kar, som er snill med foreldrene mine og gjør det bra på skolen. Men er litt opprører også, da, hihihi...


Cargobukser fra H&M kr 350,- kjøpt for ett år eller to siden, grønne.


Palestinaskjerf fra Rød Ungdom, tror det er importert fra Saudi-Arabia eller noe, kr 100,- kjøpt på femfest for en fire-fem-seks måneders tid siden.


Kamuflasje T-skjorte kjøpt på millitærutsalg en eller annen plass, fikk den av min far.

Så, nå har du fått ett innblikk i min hverdag og mitt ytre. Jeg håper dette hjelper dere. Jeg hadde tenkt å blogge om den utrolig fine helgen jeg har hatt, men det tror jeg nesten jeg får ta og gjøre i morgen, heller. Vi blogges.

Yoyoyo.

Hei alle sammen, det har vært en FLOM av spørsmål til bloggen min! Egentlig er jeg litt skuffet over spørsmålene, hadde forventet mer snusk og grums, men men.

Camilla spør: "Dersom mennesket er det eneste vesnet på jorden som er åpenbart homofil, og også det mest innteligente(unnskyld alle mulige feilskrivninger) pattedyret, vil det da si at det er smart å være homofil?"

Svar: Nei, Camilla. Mennesket er faktisk ikke det eneste dyret på jorda som er homofil, både giraffer og pingviner har homofile dendenser. Og de er dumme som brød. Så sorry, men nei. Men vær ikke lei deg, dette er det ikke mange som vet. 'Twas an honest mistake, is all!

De Germany spør: "Hva synes du om Tysklands nasjonalsang Deutschlandlied og da spesielt med tanke på vers 1 og 2 som ikkje lengre blir sunget? Sniker inn et lite spørsmål til eg ;) ka synes du om tyskere generelt?"

Svar: Jeg hadde ikke egentlig hørt Deutschlandlied før, men syns den var veldig fin, mye bedre enn den bedritne Ja Vi Elsker uansett. Jeg liker veldig godt den usjenerte selvopphøyingen, særlig åpningsfrasen "Deutschland Deutschland über alles, über alles in der welt." Syns vi kan ta lærdom av den. Og hva jeg syns om tyskere er at de har ett veldig tøft språk, og at de bragte frem Rammstein.

Alma spør: "Hva synes du om været idag? Hvilken farge er det på sokkene dine? Har dere pakket ut kofferten/bagen din fra din siste reise? Og tilslutt, på en skala fra én til ti, hvor godt liker du rød gelé?"

Svar: Veldig bra, første vårdagen i år. Svarte med grønne bokstaver på. Nei. Én.

Håper dette oppklarte ting og tang. Vel vel, nå skal jeg spille konsert. Snakkes seinere, folks. Buh-bye, now.

Hey ho. Lets go.

Nå har jeg ikke hatt internett på lenge, lenge. Over en uke, gikk det. Nå er alt fint igjen. Jeg er her for dere.

Jeg har iblant en tendens til å tenke på ting. Liksom, tenke mye. På ting som ingen, ingen andre tenker på. For eksempel: De aller, aller, aller, (aller, aller, aller, aller, aller, aller,) fleste menn over fjorten har en eller annen gang i livet lugget i dekning og dratt i pumpehaglen. Man har skrelt agurken. Ja, mine damer og herrer: Denne bloggen begynner med mine tanker om onani.

Problemet er ikke onani i seg selv, det gir jeg egentlig eff i. Jeg er ikke blant de kristne som mener at onani er en synd, jeg synes at det får være opp til den enkelte hva han/hun vil gjøre med sin penis. Hmm, jeg er vel egentlig ikke blant de kristne uansett. Og jeg er nesten sikker på at kun menn har en penis. Uansett, problemet er ett ganske annet.

Jo, jeg leste en tegneserie, hvor det var en stripe hvor det var en mann som fikk langt skjegg fordi han onanerte i dusjen, og dermed brukte opp alt varmtvannet som han ellers ville brukt til å barbere seg (hvilke tegneserier jeg leser? You do not want to know). Stripen het "Roger - Kronisk onanist".

Og der, lesere, ligger problemets kjerne. La meg være helt ærlig, jeg har, en eller to ganger, onanert. Ja, det er sant. Men, er jeg da en onanist? Selv om jeg har onanert, er jeg slett ikke sikker på hvorvidt jeg tør å sverge til ideologien onanismen. Asså, Onan var vel en ålreit fyr, tør jeg mene. Gud sa til Onan at han skulle ha sex med Abraham(tror jeg)'s kone, men ville ikke sette barn på sin venns frue, så han hoppet av i svingen. Og det er vel ikke så ille? Han holdt seg trofast til sin venns ekteskap, på tross av at en mighty badass dude som GUD sa at han skulle gjøre annet.

Men vi vet jo ikke no mer om Onan, gjør vi? Altså, selv om han var kul og sånn, hva var hans syn på samfunnsøkonomi? Var han for eller mot selvbestemt abort? (jeg tipper mot)

Nei, Jeg er ingen onanist, og det tror jeg de færreste er. Nei, la oss heller kalle det noe annet: Onanant!

Sånn. Ferdig med det. Jeg har hatt en grei påske, begynte med en rolig helg på Geilo, slappet av nede ved fjorden i Hardanger, og kjedet rassen av meg på en hytte på en plass jeg kun kjenner som "Vats". Og, min onkel Sjur har vært så vennlig og storsinnet at han har reist opp på en hytte rundt Odda en plass, og funnet lommeboken min. Applaus til onkel Sjur.

Og hey, hva er egentlig greia med sånne folk som kjøper pasta eller frokostblanding, har det utav pakken og oppi et eget glass, for SÅ å ha det i bolle eller gryte eller something. Det gir bare ikke mening i mine øyne.

Men men. Jeg har tenkt å være utrolig kul og original, og la dere, ja, DU som leser bloggen, hjelpe meg å blogge! For, skriv i kommentarfeltet her ett spørsmål til meg, og jeg LOVER at det vil besvares (asså, hvis det liksom kommer to tusen spørsmål, er det mulig jeg må bryte det løftet). Det vil si at man kan spørre om nøyaktig hva man vil, være det seg hva som er greia med Bermudatriangelet, hva mitt syn på Wikipedia er, eller hva sokkene mine lukter etter noen dagers bruk. Her er det bare å la fantasien styre. Make me proud.

MEN. Alle spørsmål vil besvares i ett blogginnlegg, så husk at dersom du spør om noe personlig, så kan det ramme deg også. You have hereby been warned.

Ooh, ooh! På fredag skal jeg spille konsert, og det kommer til å bli AWESOME! vi har en seks-sju sanger vi skal spille, hvorav tre er egenkomponerte greier! Jeg gleder meg som en liten unge. The Franklins skal også spille, samt Audio Therapy og flere til. Bare å ta turen ned til Askøy, på en plass jeg kun kjenner som "Huset", på fredag. Dersom det er noen som vet mer spesifikt hvor det er, er det bare å tipse.

Men men, nå skal jeg lage middag. Tenk ut noen lure spørsmål. Så prækast vi.





Ohlol.